Kelly veide nesten 160 kilo og fikk en brutal beskjed på sykehuset – nå har hun gått ned over 90 kilo
I flere år følte Kelly Fordham at livet hennes stadig ble mindre. Etter hvert som vekten økte, forsvant også friheten hun en gang hadde. Hun sluttet å bruke speil, unngikk sosiale sammenkomster og begynte å organisere hele hverdagen rundt kroppen sin.
På det meste veide 39-åringen fra Nottinghamshire i Storbritannia nærmere 160 kilo. Hun slet med helt vanlige ting som mange tar for gitt – hun klarte ikke alltid å feste bilbeltet, fant sjelden klær som passet, og selv enkle bevegelser som å bøye seg ned for å knyte skoene ble vanskelige.
– Jeg sluttet å møte venner fordi jeg ikke likte hvordan jeg så ut, forteller Kelly.
Hun hadde alltid vært litt større enn andre, men som ung var hun aktiv. Det var først etter at hun begynte i en stillesittende jobb at kiloene gradvis kom på. Etter hvert havnet hun i en ond sirkel.
Jo mer hun gikk opp i vekt, desto mindre beveget hun seg. Og jo mindre hun beveget seg, desto mer økte vekten. Samtidig opplevde hun at hun aldri ble ordentlig mett, selv om porsjonene ble større.
Til slutt ble hverdagen så begrenset at hun nesten sluttet å forlate huset.
Beskjeden som endret alt
Vendepunktet kom i februar for to år siden. Kelly fikk plutselig store problemer med kneet og måtte oppsøke sykehus. Legene ønsket å ta røntgenbilder for å undersøke skaden, men da kom den sjokkerende beskjeden: Hun var for stor til at undersøkelsen kunne gjennomføres.
Det var rett og slett for mye vev rundt kneet til at røntgenbildene kunne gi et godt nok resultat. Hun ble sendt hjem med krykker og beskjed om at de håpet kneet ville bedre seg.
Da hun satt alene i bilen etterpå, begynte tankene å kverne.
– Jeg tenkte: Er dette virkelig slik livet mitt skal være fremover?
Det øyeblikket ble starten på en helt ny reise.
Fant endelig en metode som fungerte
Kelly hadde forsøkt flere slankekurer tidligere, men uten at resultatene varte. Denne gangen bestemte hun seg for å gjøre en større endring. Med hjelp fra legen fikk hun medisinsk behandling i form av slankesprøyter, kombinert med et strukturert kostholdsprogram.
For første gang opplevde hun at kroppen samarbeidet.
– Jeg ble mett. Jeg var ikke lenger konstant sulten. Det føltes som om en bryter ble slått av i hodet mitt, forteller hun.
Vekten begynte gradvis å gå ned, omtrent seks kilo i måneden. Etter hvert som kiloene forsvant, begynte hun også forsiktig å bevege seg mer.
Først korte turer. Så lengre gåturer. Til slutt begynte hun å løpe igjen.
– For første gang siden jeg var 15 år, løp jeg igjen, sier Kelly.
Folk kjente henne ikke igjen
I starten la ikke omgivelsene merke til den store forandringen. Kelly forteller at når man har en høy kroppsvekt, er det mange som ikke ser de små endringene underveis.
Men da hun hadde gått betydelig ned, kom reaksjonene.
På sammenkomster kunne folk bli stående og stirre. Noen som hadde kjent henne i mange år, forsto ikke hvem hun var.
En person skal til og med ha spurt:
– Unnskyld, hvem er du?
For Kelly føltes det nesten uvirkelig å bli møtt på denne måten.
Fra 160 til 65 kilo
I dag veier Kelly rundt 65 kilo og har klart å holde vekten stabil. Hun trener regelmessig og deltar blant annet på femkilometersløp.
Det som betyr mest for henne, er likevel ikke bare tallet på vekten. Det er alle de små tingene hun tidligere trodde hun aldri skulle kunne gjøre igjen.
Å sette seg komfortabelt i en stol. Å bruke vanlig bilbelte. Å knyte skoene uten problemer. Å kunne bevege seg uten smerter.
– Andre mennesker tar dette for gitt. Jeg trodde jeg aldri skulle få oppleve det, sier hun.
Kelly understreker at reisen ikke bare har handlet om vektnedgang, men om å få tilbake livet sitt.
– Jeg skal aldri tilbake dit jeg var, sier hun bestemt.
Etter å ha gått ned rundt 95 kilo er hun nå et levende eksempel på at store endringer kan begynne med ett enkelt øyeblikk – og en beslutning om at noe må bli annerledes.
