Jeanettes liv sto plutselig på spill – et nytt hjerte ga henne en ny sjanse
Da Jeanette Reistad Jetting ble alvorlig syk i 2017, gikk alt så raskt at hun selv og familien knapt rakk å forstå hvor dramatisk situasjonen egentlig var. Bare kort tid tidligere hadde hun levd et aktivt liv, fylt med trening, reiser og nye utfordringer. Hun var en person som alltid hadde likt å presse egne grenser og prøve nye ting.
– Jeg har alltid vært aktiv og likt å utfordre meg selv. Innen idrett har jeg prøvd det meste, forteller Jeanette.
Hun hadde lenge hatt enkelte symptomer, men aldri forestilt seg at det kunne være noe alvorlig galt med hjertet. Allerede som ung voksen opplevde hun noen hjerterytmeforstyrrelser, men fikk beskjed om at hjertet hennes var friskt. Hun ble til og med forklart at plagene kanskje kunne skyldes at hun tenkte for mye.
Jeanette kjente seg ikke igjen i den forklaringen. Hun var ikke en bekymret person, men valgte likevel å følge rådet og gikk til psykolog for å undersøke om det kunne ligge noe annet bak. Etter noen samtaler fikk hun imidlertid inntrykk av at hun bare var en som analyserte for mye.
Da symptomene senere kom tilbake, oppsøkte hun en annen lege. Hun ble undersøkt med EKG, og resultatene viste enkelte rytmeforstyrrelser, men ingenting som ble vurdert som farlig. Derfor fortsatte hun livet sitt som normalt.
Da hun nærmet seg 30 år, begynte hun å merke at kroppen ikke fungerte som før. Hun ble uvanlig sliten under trening og klarte ikke lenger å løpe slik hun tidligere hadde gjort. Hun tenkte at årsaken måtte være dårlig form, for lite trening eller en hektisk livsstil.
Hun begynte på treningssenter for å komme i bedre form, men opplevde at selv en rolig løpetur på tredemøllen ble ekstremt tung. Hun trodde fortsatt at løsningen var å trene mer.
En tilfeldig oppdagelse avslørte den alvorlige sykdommen
På denne tiden studerte Jeanette psykologi og jobbet samtidig på psykiatrisk avdeling ved Ullevål sykehus. En dag fikk hun sterke magesmerter og måtte dra hjem fra jobb. Da smertene ikke ga seg, oppsøkte hun lege og ble sendt videre til sykehus.
Først trodde legene at problemet var knyttet til en vridning av en eggstokk. Men dagen etter, da hun fikk feber og ble undersøkt nærmere, oppdaget legene noe helt annet.
Hjertet hennes var unormalt stort.
Jeanette ble raskt flyttet fra gastrokirurgisk avdeling til hjerteavdelingen. Der fikk hun den alvorlige beskjeden: Hjertet hennes hadde svært redusert funksjon.
Hun fikk diagnosen dilatert kardiomyopati, en sykdom der hjertemuskelen blir svekket og hjertet gradvis utvider seg. Legene fortalte at en hjertetransplantasjon kunne bli nødvendig i fremtiden.
Mens familien var svært bekymret, reagerte Jeanette på sin egen måte. I stedet for å bli lammet av frykt, begynte hun å undersøke alt hun kunne om sykdommen.
– Jeg gikk rett inn i Sherlock Holmes-modus. Jeg ville vite mest mulig, stilte spørsmål og prøvde å forstå hva som skjedde, forteller hun.
Senere viste det seg at sykdommen var arvelig. Genetiske tester viste at også moren og lillebroren hennes hadde samme genfeil, men i en mildere form.
Hun levde videre – til tross for et sviktende hjerte
Selv med den alvorlige diagnosen klarte Jeanette å leve et aktivt liv i flere år. Hun fikk operert inn en hjertestarter og brukte medisiner som hjalp hjertet.
Hun kunne ikke lenger trene like hardt som før, men lot ikke sykdommen definere livet hennes. Hun reiste, bodde ulike steder og søkte stadig nye erfaringer. Hun jobbet på gårder gjennom «woofing», lærte om økologisk jordbruk og fikk oppleve nye kulturer.
Hun beskriver denne perioden som gode år.
Men i 2017 endret alt seg.
Jeanette begynte plutselig å føle seg svært dårlig. Hun trodde først at hun kanskje var syk av noe tilfeldig, men formen ble raskt verre. Etter flere kontroller ble hun lagt inn på sykehus.
Hun hadde vann i lungene, hjertet var svært belastet, og legene fryktet at hun ikke ville klare seg gjennom natten.
Hun ble fraktet med ambulanse til Rikshospitalet, der legene begynte vurderingen for hjertetransplantasjon.
Etter flere undersøkelser var det klart at hun var syk nok til å trenge et nytt hjerte. Spørsmålet var om kroppen hennes var sterk nok til å tåle operasjonen.
Den livsforandrende telefonsamtalen
Etter ti dager med undersøkelser ventet Jeanette på den siste vurderingen før hun kunne settes på venteliste. Hun hadde fylt ut alle dokumentene og skulle snakke med psykiater.
Men morgenen etter våknet hun av at en lege forsiktig la hånden på skulderen hennes.
Hun forsto umiddelbart at noe måtte være galt.
Hun fryktet at legene hadde funnet noe som gjorde transplantasjon umulig.
Men beskjeden hun fikk var en helt annen:
– Jeanette, vi har funnet et hjerte til deg. Det er på vei hit nå. Hvis du vil ha det, må vi gjøre deg klar for operasjon med en gang.
For Jeanette var svaret enkelt.
Hun ville leve.
Plutselig var rommet fylt av helsepersonell som jobbet intenst for å forberede henne. Familien hennes var der, og hun husker spesielt øyeblikket da hun så moren komme løpende, gråtende, da hun ble trillet bort til operasjonssalen.
Operasjonen tok rundt seks timer.
Da hun våknet etter inngrepet, husker hun ikke så mye – bortsett fra én ting:
En intens tørste.
En liten isbit hun fikk suge på etter operasjonen føltes som noe av det beste hun noen gang hadde opplevd.
Det nye hjertet ga henne livet tilbake
Etter transplantasjonen startet en lang rehabiliteringsperiode. Jeanette måtte bygge opp kroppen igjen, for musklene hadde blitt kraftig svekket etter lang tid med sykdom.
Hun trente hver dag og oppdaget raskt hvor mye kroppen kunne hente seg inn.
En av de største overraskelsene kom da hun prøvde å løpe igjen.
Hun hadde i årevis trodd at hun hadde dårlig kondisjon, men sannheten var at det gamle hjertet aldri hadde klart å levere nok energi.
Med det nye hjertet oppdaget hun at hun faktisk hadde god fysisk kapasitet.
Etter åtte uker på Rikshospitalet fortsatte hun opptreningen hjemme. Senere deltok hun på løp, gikk Besseggen og syklet lange turer hun aldri hadde trodd hun skulle klare.
Hun fikk tilbake friheten hun hadde mistet.
I dag lever Jeanette et aktivt liv. Hun trener, jobber og engasjerer seg sterkt i både dyrevelferd og organdonasjon.
Hun jobber i dyrevernorganisasjonen Anima og bruker også mye tid på å fortelle andre om viktigheten av å donere organer.
Hun mener hennes egen historie viser hvor stor forskjell ett menneskes valg kan gjøre.
Samtidig bærer hun med seg en dyp takknemlighet og respekt for personen som ga henne hjertet.
– Jeg fikk livet i gave, men samtidig mistet noen en nær person. Personen døde ikke for at jeg skulle få et hjerte, men jeg fikk et hjerte fordi personen døde. Den forskjellen er viktig, sier Jeanette.
For henne handler organdonasjon ikke bare om å redde liv – men om å gi andre mennesker muligheten til å fortsette å leve.
